punktskrift – Store norske leksikon (original) (raw)
Punktskrift. Brailles punktskriftalfabet, tilpasset det norske alfabetet. Øverste rad leses også som grunntallene fra 1 til 9 (j=null) ved at man setter et særskilt talltegn foran. Andre skrifttegn og regnetegn representeres av en rekke andre kombinasjoner.
Punktskrift er en skrift som består av opphøyde punkter som synshemmede kan lese ved å føle dem med fingertuppene.
Faktaboks
Også kjent som
blindeskrift, Braille, brailleskrift
Den første begynnelse til å lære blinde å lese ble gjort mot slutten av 1700-tallet av franskmannen Valentin Haüy. Han oppfant en relieffskrift med opphøyde latinske bokstaver som elevene kunne lese gjennom fingerfølelsen. En annen franskmann, Louis Braille, selv blind og lærer ved den første skolen for blinde, oppfant punktskriften.
Punktskrift består av et system med 6 runde, opphøyde punkter som har 63 kombinasjonsmuligheter og kan leses med fingrene. Punktskriften ble lansert i 1825 og er blitt vanlig over hele verden, tilpasset de nasjonale alfabetene. Etter Brailles metode kan alle bokstaver, tall og notetegn uttrykkes ved en kombinasjon av de 6 punktene. Ved hjelp av en såkalt lesemaskin for papir, eller leselist for dataskjerm, er det mulig å overføre vanlig skrift til punktskrift.
Pren
Skrivemaskin for punktskrift.
Pren er et hjelpemiddel til skriving av punktskrift på papir. Den består av en liten syl med rund spiss. Pren brukes sammen med en skrivetavle som består av to metallplater som er hengslet sammen. Rammen kan åpnes, og arket holdes fast mellom de to platene når rammen lukkes igjen. Den øverste platen har huller med hakk som tilsvarer de seks punktene i hvert tegn, den nederste har tilsvarende runde fordypninger. Ved å bruke en pren preges ett og ett punkt fra baksiden av arket. Den som skriver må skrive speilvendt, fra høyre mot venstre. På denne måten er det mulig å skrive fire til seks linjer om gangen, deretter kan rammen åpnes og flyttes nedover arket. Øvede brukere kan skrive rimelig raskt med pren og tavle.