pylon – Store norske leksikon (original) (raw)

Pylon er en portbygning med to tårn, særlig brukt om de monumentale inngangene til gammelegyptiske templer. Disse bestod av en portal flankert av to tårn som smalnet av oppad og hadde horisontal avslutning. Pylonen var trolig en stilisert gjengivelse av horisonten, og symboliserte (sol-)gudens hjem.

Egyptiske templer hadde gjerne flere pyloner som fulgte etter hverandre på rekke og rad, og samtidig ble gradvis mindre jo lengre man kom fra inngangen. Førstepylonen fungerte som tempelets fasade, og kunne ha enorme dimensjoner. Den var som regel dekorert med relieffer som viser farao i kamp mot landets fiender. Vanlige folk hadde ikke adgang til selve tempelet, og tilbedelsen av gudene foregikk ved den første pylonen.