pyramide – matematikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Pyramide er i geometrien et legeme som defineres av en mangekantet grunnflate og trekantede sideflater. Hver av sideflatene går ut fra en av grunnflatenes sider, og alle løper sammen i ett hjørne som kalles pyramidens toppunkt. Toppunktets avstand fra grunnflaten kalles pyramidens høyde.
Faktaboks
latin og gresk, av uviss opprinnelse
Se artikkelen om pyramide for bygningstypen pyramide.
Det mest kjente tilfellet av pyramide er der grunnflaten er et kvadrat eller rektangel.
Pyramiden er regulær hvis grunnflaten er en regulær mangekant (polygon) og normalen i sentrum av grunnflaten går gjennom toppunktet.
Dersom G er grunnflatens areal og h er pyramidens høyde, er pyramidens volum (kubikkinnhold) lik 1/3 Gh. Hvis toppen av en pyramide avskjæres med et plan, kalles den resterende delen en avkortet pyramide.