pyreneerhund – Store norske leksikon (original) (raw)
Pyreneerhunden stammer fra pyreneerfjellene mellom Frankrike og Spania.
Pyreneerhund er en fransk hyrdehundrase. Den var typekonstant allerede på 1300-tallet, og ble brukt som vakthund ved sørfranske slott fra 1400-tallet. Den ble innført som vakthund i Louvre av Ludvig 14.
Faktaboks
Beskrivelse
Den er rektangulær og kraftig med en standard mankehøyde på 65–72 cm for tisper, og 70–80 cm for hannhunder. Hodet er forholdsvis lite, med hvelvet skalle, lite markert stopp, lang, bred snute og små øyne. Ørene er små. Halen er lang og busket, i hvile hengende, og under bevegelse i en kraftig bue over ryggen. Pelsen er rett, rikelig, bløt og nokså lang. Den er hvit med eller uten grå, grevlingfargede, gule eller brune flekker.