qasida – Store norske leksikon (original) (raw)
Qasida er en klassisk islamsk diktform, oftest bestående av mellom 20 og 150 tolinjede vers i en og samme rytme og med rimskjemaet aa, ab, ac, ad osv. Den typiske qasida begynner med en kortere lyrisk innledning etterfulgt av en lengre fortellende del, som oftest er en panegyrisk lovprisning av dikterens mesen, men som også kan være didaktisk, religiøs eller anekdotisk.
Faktaboks
Qasida eksisterte allerede i før-islamsk tid blant araberne, og fra dem bredte formen seg til Iran, India og Tyrkia. Den siste store qasida-dikteren var perseren Qa'âni (1808–1854).