qi – Store norske leksikon (original) (raw)
Qi er ideen om en energi i kroppen og universet i tradisjonell kinesisk filosofi, medisin og religion. Ordet kan oversettes som energi, kraft eller pust, men som oftest brukes bare den kinesiske formen qi. Teorien om qi er basert på tro, og har ikke naturvitenskapelig grunnlag.
Faktaboks
Uttale
tʃi
Også kjent som
ch'i, ki
I tidlig daoistisk filosofi ble qi forstått som en livskraft som strømmet gjennom pusten og kroppsvæskene. I konfusianismen er qi blitt forstått som en del av en universell kraft i universet (taiji), som blant annet bidrar til å regulere menneskekroppen. Ifølge tradisjonell kinesisk legekunst kan qi være mer eller mindre i balanse, avhengig av forholdet mellom yin og yang, og derav følger helse eller sykdom. Menneskets qi påvirkes av inntak av ulike former for mat, for eksempel gjennom qi-kraft i planter. Ifølge teorien om qi kan bruk av akupunkturnåler stimulere eller hemme sirkulasjonen slik at kraften kommer i balanse og sirkulerer fritt.
Qi har fått en viss oppslutning i alternativbevegelsen, hvor ideen ofte kombineres med (pseudo)vitenskapelige ideer om energi og fortolkninger av liknende begreper (prana) i hinduismen. Ideen om qi er også sentral i qigong, som er en gammel kinesisk selvutviklingsmetode som omfatter meditasjon, pusteøvelser og kroppsstillinger.