rímur – Store norske leksikon (original) (raw)
Rímur er en form for islandsk episk diktning.
Innholdet er ofte hentet fra historiske eller oppdiktede sagaer. Rimediktningen hadde sin blomstringstid på 1300–1500-tallet, men sjangeren var ennå levende på 1800-tallet.
Rímur er gjerne delt i flere sanger. Versemålet skifter, og hver sang er innledet med en mansöngur, noen lyriske kjærlighetsstrofer. Språk og stil er en arv fra skaldediktningen, men versemålet har enderim og er i slekt med balladen: Rímur blir sunget. Innholdet er vanligvis heroisk.
En parodi på heltediktningen finner vi i Skíða ríma (1400-tallet). De eldre rímur er oftest anonyme, noen få har navngitt dikter, for eksempel Einar Gilsson (Ólafs ríma Haraldssonar, 1300-tallet). Fra 1800-tallet kan nevnes Sigurður Breiðfjörd og Benedikt Gröndal d.y.