radom – Store norske leksikon (original) (raw)
Radom, kuppelformet konstruksjon, vanligvis i gummi eller plast, som brukes til beskyttelse av radarantenner eller annet elektronisk utstyr. Mindre radomer kan være helt i plast, mens større vanligvis enten er bygd opp på et metallskjelett, eller holdt oppe ved overtrykk. De største kan ha en diameter på opptil 100 m.
Faktaboks
av radar og dom (kuppel)
Hovedproblemet med radomer er at de ikke må svekke radiostrålingen eller endre dennes retning, samtidig må de tåle belastningen av vind og eventuell is.