radula – Store norske leksikon (original) (raw)
Radula er raspetunge hos bløtdyr (unntatt muslinger).
Faktaboks
av latin ‘skrape, raspe’
Også kjent som
raspetunge
Det er et båndformet organ forsynt med tverrekker av fine kitinlignende tenner, som vender spissene bakover. Tennene sitter tett i tett og har form og mønster karakteristisk for ulike arter og grupper. Radulaen ligger delvis trukket tilbake i en trang skjede eller radulasekk, og glir over en forhøyning i munnhulens bunn.
Hos snegler brukes radula til å rive føden, for eksempel alger og planter, løs fra underlaget og føre den inn gjennom munnåpningen. Noen rovformer blant sneglene, for eksempel purpursnegl, bruker raspetungen til å bore hull i skallet til blåskjell eller rur. Hos blekkspruter bearbeider radula føden etter at fangarmene har ført den inn i munnhulen.
Radula er utsatt for sterk slitasje, men fornyes kontinuerlig i den bakre enden.