reaktor – kjemi – Store norske leksikon (original) (raw)
Reaktor, prosessutstyr, som regel en beholder eller et rør, der kjemiske reaksjoner finner sted.
Faktaboks
Uttale
reˈaktor
til reagere
Utformingen bestemmes av faktorer som reaksjonshastighet, trykk og temperatur. Videre vil forhold som varmeutvikling eller varmeforbruk under reaksjonen, temperaturtoleranse av reaktanter og produkter være viktige faktorer.
Mange reaktorer inneholder katalysatorer for å øke reaksjonshastigheten, enten som små pellets i stasjonære sjikt eller som granulater dispergert i en væskefase eller som et fluidisert sjikt (se også virvelsjikt).
Alle kjemiske reaktorer har utstyr for god temperaturkontroll og for nøye dosering av reaktanter.
Kontinuerlige og satsvise reaktorer
I kontinuerlige reaktorer reagerer de tilførte komponentene helt eller delvis ved et enkelt gjennomløp av reaktoren. De fleste gassreaksjoner og hurtige reaksjoner i væskefase utføres vanligvis i kontinuerlige reaktorer.
Ved langsomme reaksjoner i væskefase og også når bare mindre kvanta av et væskeformig produkt skal fremstilles, anvendes s_atsvise reaktorer_ i form av tanker med røreverk for å holde væsken i bevegelse og godt blandet. Ved fullført reaksjon tømmes tanken og klargjøres for neste sats.
Røreverkstanker kan også anvendes i kontinuerlige produksjoner. Flere tanker plasseres da i serie hvis ikke reaksjonen er svært hurtig. Reaktantene tilføres kontinuerlig til den første tanken samtidig som delvis reagert blanding strømmer fra tank til tank i serien. På denne måten får reaksjonen «modnes» gjennom flere tanker, samtidig som man oppnår tilstrekkelig lang oppholdstid.