realisme – kunst – Store norske leksikon (original) (raw)

Realismen er en retning som på det kunstneriske område krever en nøktern iakttagelse og en tro fremstilling av naturen og virkeligheten. Realismen som epoke i norsk kunst, er preget av sosial skildring og en samfunnskritisk holdning, og skiller seg derved fra naturalismen, hvis sannhetskrav stort sett gjelder naturoppfatningen.

Faktaboks

Uttale

realˈisme

Termen naturalisme benyttes likevel til tider synonymt med realisme. Det finnes naturalistiske og realistiske tendenser i malerkunst og skulptur til alle tider, men periodebetegnelsen naturalisme er i det vesentlige blitt hengende ved tiden cirka 1840–1870, mens realismen derimot oftest begrenses til 1870- og 1880-årene.