reassuranse – Store norske leksikon (original) (raw)
Reassuranse er en intern avtale mellom forsikringsselskaper om overføring av risiko vedrørende en enkelt forsikring eller en viss del av en samlet forsikringsportefølje mot en tilsvarende andel av risikopremien.
Faktaboks
Uttale
rˈeassurˈanse
Også kjent som
gjenforsikring
Den ordnes i stor utstrekning automatisk gjennom obligatoriske reassuransekontrakter mellom forsikringsselskaper i inn- og utland.
De fleste kontrakter fastsetter maksimumsbeløp for overføringene, for eksempel en viss prosent av alle forsikringer som er tegnet i vedkommende selskap, en såkalt kvotekontrakt, eller ved at reassurandøren skal betale skadebeløp over en avtalt grense for en enkelt risiko (excedent) eller for årets samlede skader (stop loss).
Ønsker et forsikringsselskap å overføre en risiko som ikke faller inn under de obligatoriske kontraktene, ordnes det ved avtaler i hvert enkelt tilfelle, såkalt fakultativ reassuranse.
Ved reassuranse står forsikringstakeren i kontraktsforhold utelukkende til det selskapet der vedkommende har tegnet sin forsikring.