recess – Store norske leksikon (original) (raw)
Recess er i eldre rettsspråk en overenskomst eller traktat som var resultat av forhandling; eller en forordning utstedt etter overenskomst eller forhandling mellom konge og riksråd.
Faktaboks
fra middelalderlatin recessus, grunnbetydning ‘det å trekke seg tilbake (etter endt forhandling)’
I eldre dansk-norsk rett var recess rikslover som var gitt av kongen etter forhandlinger med riksrådet eller riksmøtet (danehof). Recess betegnet egentlig forhandlingenes opphør («afsked») og sikter nærmest til referatet av forhandlingene som da ble underskrevet.
Blant de viktigste er Kristian 4s Store Recess av 1643, som inneholdt reviderte og nye lovbestemmelser fra perioden 1590 til 1643, og som opphevet noen av de gamle lovbestemmelsene fra middelalderen.
Begrepet stammer opprinnelig fra Det tysk-romerske riket.