refraktor – Store norske leksikon (original) (raw)

Refraktor er en astronomisk kikkert hvor bildet av et himellegeme dannes av en linse eller et system av linser (objektiv). Bildet betraktes gjennom en linse eller et system av linser (okular) eller opptas på en fotografisk plate eller av en CCD-detektor.

Faktaboks

Også kjent som

linseteleskop

Verdens største refraktor finnes på Yerkes-observatoriet i USA og ble tatt i bruk i 1897. Objektivets diameter er 1,02 meter. Den nest største finnes på Lick-observatoriet og ble tatt i bruk i 1888. Objektivets diameter er 0,91 meter.

Den første beskrivelse av en refaktor ble gjort på 1600-tallet. Refraktorer ble blant annet brukt av Galileo Galileo og Johannes Kepler. I dag er det først og fremst reflektorer (speilteleskoper) som benyttes.