regnskygge – Store norske leksikon (original) (raw)
Regnskygge er et nedbørfattig område på lesiden av høydedrag eller større landområder. Den oppgående bevegelsen i luften, som er en forutsetning for nedbør, blir her svekket eller avløst av nedgående bevegelse, som gir oppvarming og uttørring. Effekten blir merkbar både i forbindelse med større nedbørområder og i bygevær. Mens nedbørmaksimum på losiden av høydedrag kan bli ganske konsentrert, strekker regnskyggen seg langt ut over de lavere terrengene på lesiden.
Regnskyggen blir særlig markert i områder som preges av stabile vindsystemer, som passat og monsun. I vestavindbeltet finnes utstrakte nedbørfattige områder på østsiden av nord–sørgående fjellkjeder. Dette er mest markert om høsten og vinteren, når sirkulasjonen er sterkest.
De øvre dalførene på Østlandet er skjermet av fjell som dekker en vid sektor og ligger i utpreget regnskygge. I Ottadalen er årsnedbøren så lav som ned mot 200 millimeter, mens det kun få kilometer unna, på Jostedalsbreen, faller omkring 3000 millimeter nedbør årlig.