reindriftsrett – Store norske leksikon (original) (raw)
Reindriftsrett er en samlebetegnelse på bruksrettigheter som ligger til reindriftsutøvere i forbindelse med samisk reindrift. Det er også en betegnelse på et fagområde.
Bruksrettigheter
Reindriftsrett er en samlebetegnelser på en rekke ulike bruksrettigheter. Den gir blant annet rett til beite, og rett til flyttelei og anlegg som er nødvendig i forbindelse med utøvelse av reindrift. Videre gir den reindriftsutøvere rett til å høste av naturen gjennom jakt og fiske, samt rett til brensel og trevirke. Reindriftsutøvere har også utstrakt rett til motorferdsel i utmark i forbindelse med reindriftsutøvelse. Disse rettighetene, som er en forutsetning for samisk reindrift, er nærmere regulert i reindriftsloven kapittel 3. Reindriftsutøverne oppfatter disse rettighetene som naturlige deler av næringen og ser derfor på de ulike elementene som et hele.
Fagområdet
Reindriftsrett er også en betegnelse på fagområdet som behandler retten til utøvelse av reindriften, forvaltningen av reindriften og så videre. Faget reindriftsrett består av ulike elementer.
- For det første de tingsrettslige elementer som omfatter reindriften som bruksrett og denne rettens grunnlag. Herunder kommer reindriftens møte med private grunneiere, jordbruksutøvere, staten, andres bruksrettigheter til naturressursene, forholdet til miljøvern og så videre.
- Dernest har man interne regler for hvordan reindriften skal utøves. Herunder hører regler om vokteplikt, driveplikt og lignende.
- For det tredje består reindriftsretten av en forvaltningsrettslig del. Herunder hører blant annet organiseringen av reindriften, inndelingen i reinbeitedistrikt og forvaltning av reinbestanden.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Reindriftsloven (hos Lovdata).
Les mer on reindriftsrett
- Øyvind Ravna: Same- og reindriftsrett (2019)
- Kirsti Strøm Bull: Reindriftsloven. Lovkommentar (2020)