reklamefilm – Store norske leksikon (original) (raw)
Reklamefilm er film som markedsfører et bestemt produkt eller varemerke. En reklamefilm er oftest 20–45 sekunder lang, og brukes helst til å gi produktet en klar og entydig profil. Reklamefilm egner seg mindre til utdypende informasjon, men brukes likevel også av ideelle organisasjoner og til å informere fra statlige og lokale myndigheter. Filmene vises på fjernsyn og kino; på fjernsyn markedsføres gjerne dagligvarer (mat, vaskemidler, hygieneartikler), mens reklamefilmene på kino oftere er rettet mot ungdom (klær, sjokolade).
Faktaboks
Uttale
reklˈamefilm
Det har vært produsert reklamefilmer i Norge siden 1920-årene. I 1970- og 1980-årene lå produksjonen på ca. 30 filmer per år. Da reklamefjernsyn gjorde sitt inntog og særlig da TV 2 begynte sine sendinger i 1992, økte produksjonen til ca. 300 filmer per år. Ca. 80 % av disse produseres i Norge, resten stort sett i Sverige og Danmark. I tillegg vises en rekke filmer beregnet for det multinasjonale markedet, der annonsøren ikke lager en egen løsning for det norske markedet. Filmene produseres av reklamebyråene i samarbeid med et filmproduksjonsselskap. Regissører og fotografer hentes ofte fra spillefilmen.
Utviklingen av reklamefilmer har beveget mer mot å være kjøpsutløsende (tilbud) fra å ha vært mer profilbyggende før reklamefjernsynet kom.
Norske reklamefilmer konkurrerer hvert år om reklamebransjens pris Gullblyanten og TV 2s pris Gullfisken. Den årlige reklamefilmfestivalen i Cannes deler ut priser i en rekke kategorier; her har norske reklamefilmprodusenter ofte hevdet seg godt.