rettstvist – Store norske leksikon (original) (raw)
Rettstvist er en rettslig tvist mellom to parter som må løses ved rettslige midler. Man snakker særlig om rettstvister i arbeidsretten og folkeretten.
Arbeidsrettslige rettstvister
I arbeidsretten er en rettstvist en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens, eller om krav som bygger på en tariffavtale (arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 1 bokstav i).
Begrepet var i vanlig bruk mellom arbeidslivets parter, av Arbeidsretten og i juridisk faglitteratur i mange år, men uten å ha vært definert i lov før arbeidstvistloven av 2012 trådte i kraft.
Rettstvister må løses med rettslige midler, for eksempel sak for Arbeidsretten eller voldgift, og ikke ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. Dette følger av arbeidstvistloven § 8 første ledd og tjenestetvistloven av 18. juli 1958 § 20 nr. 1.
Folkerettslige rettstvister
I folkeretten er en rettstvist også en tvist av rettslig art, for eksempel om hvilken stat som ut fra gjeldende rett har krav på et landområde. Også en folkerettslig rettstvist må løses med rettslige midler, for eksempel av en internasjonal domstol.
Et eksempel er tvisten mellom Danmark og Norge om suvereniteten over Øst-Grønland, som Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie avgjorde i 1933. Se Haagdomstolen og Grønlandssaken.