rettsvern – Store norske leksikon (original) (raw)
Rettsvern, beskyttelse av eiendomsrett eller beskyttelse av begrensede rettigheter i fast eiendom eller løsøre.
Rettsvern er handlinger som gjør at rette eier kan beskytte sin eiendomsrett slik at den ikke utslettes eller forringes i verdi gjennom disposisjoner fra andre. Det kan også etableres rettsvern for begrensede rettigheter som pant, bruksrettigheter (servitutter), leierettigheter m.v.
Rettsvern for eiendomsrett til fast eiendom etableres som hovedregel gjennom tinglysing. Reglene om dette står i tinglysingsloven fra 1935. Rettsvern for eiendomsrett til løsøregjenstander etableres som hovedregel ved at man får tingen overlevert til seg. Reglene om dette står i godtroervervloven fra 1978.
Unntak
Det finnes flere unntak fra hovedreglene. Enkelte rettigheter i fast eiendom har rettsvern uten tinglysing. Dette gjelder blant annet lovbestemte rettigheter, for eksempel allemannsretten i friluftsloven. Videre har kortvarige bruksrettigheter (for eksempel en leierett for maksimalt 3 måneder) og rettigheter ervervet ved hevd rettsvern uten tinglysing. Disse unntaksreglene fremgår av tinglysingsloven § 21 og § 22. For rettsvern i løsøre er det blant annet unntaksbestemmelser for pant i løsøre som brukes i næringsvirksomhet. Overdragelse av eller avtale om pant i fordringer får rettsvern ved melding til den som er forpliktet etter fordringen.
Spesialregler
Rettigheter i skip og luftfartøy får rettsvern ved registrering i skipsregister og luftfartøyregister. Rettigheter i motorvogner og verdipapirer får rettsvern ved registrering henholdsvis i løsøreregisterets motorvognregister (tinglysingsloven § 34) og i verdipapirregisteret.