ricercare – musikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Ricercare er et kontrapunktisk instrumentalstykke av skiftende karakter. Betegnelsen brukes mest om musikk fra 1500- og 1600-tallet. De tidligste var enkelt anlagt og med et toccata- eller etydemessig preg. Fra midten av 1500-tallet oppstod en ricercaretype for instrumentalensemble, orgel eller lutt med den gjennomimiterte motett som forbilde. Den en-tematiske ricercare fikk stor betydning for utviklingen av fugen; et uttrykk for dette er at den mektige seksstemmige fugen i Das Musikalischer Opfer (1748) av Johann Sebastian Bach fikk tittelen Ricercata_._