robot – Store norske leksikon (original) (raw)
«Spot» er en «robothund» utviklet av amerikanske Boston Dynamics. Den brukes til overvåkning.
Robot er en maskin som kan utføre handlinger automatisk, og som ved hjelp av elektroniske «sanser» (sensorer) og «oppskrifter» på hva de skal gjøre (algoritmer) kan bearbeide inntrykk fra omgivelsene, som igjen påvirker hvordan disse oppgavene utføres. En robot består derfor både av programvare (software) som instruerer den i oppgavene, og maskinvare (hardware) som gir den en «kropp» å bevege. De mer avanserte robotene har ofte innebygd kunstig intelligens for å selv lære seg hvordan de best kan utføre oppgavene de er satt til å gjøre.
Faktaboks
Uttale
robåt eller råbbåt
av tsjekkisk robotnik, ‘arbeider’, ‘slave’
Noen roboter erstatter deler av menneskelig aktivitet og tilstedeværelse (som industriroboter), mens andre roboter er hjelpemidler for mennesker (som i robotassistert kirurgi). Noen roboter er fjernstyrte, ved at mennesker kontrollerer de fra avstand. Andre er helt automatiserte og autonome, og fungerer delvis eller helt på egenhånd. I dagligtale beskrives også rene programmer som roboter, for eksempel chatbots, selv om disse ikke er kroppsliggjort.
Selve ordet robot stammer fra et tsjekkisk teaterstykke fra 1920, men robotlignende skapninger har i flere hundre år vært en del av menneskets historie. Men det var først i 1954 at den første programmerbare digitale roboten så dagens lys.
Automatisering av oppgaver
Mange oppgaver som tidligere ble gjort av mennesker gjøres nå helt eller delvis av roboter. For eksempel har gressklipper-roboter blitt et vanlig syn i løpet av det tidlige 2000-tallet.
Et eksoskjelett er en robot-drakt som kan fungerer som et slags ytre mekanisk skjelett. Dette kan for eksempel hjelpe mennesker til å løfte tyngre, eller som på dette bildet – hjelpe en pasient til å lære å gå igjen etter en ryggmargsskade. Bilde fra et sykehus i Nice, februar 2022.
Roboter er en del av en større historisk utvikling innen automatisering. Mange oppgaver som tidligere ble gjort av mennesker gjøres nå helt eller delvis av roboter, spesielt innen industri og service. Robotisering blir ofte omtalt som en del av en «fjerde industrielle revolusjon», sammen med for eksempel kunstig intelligens, stordata, 5G og tingenes internett. Denne overgangen til et mer robotisert samfunn bygger på «den tredje industrielle revolusjonen» som handlet om digitalisering fra 1970-tallet av.
Roboter er gode på å gjøre relativt enkle oppgaver mange ganger etter hverandre, som det å skru fast ting i en bilfabrikk, eller vaske over samme gulv dag etter dag. Når arbeidsoppgaver i stor grad ligner på hverandre og kan settes opp som separate steg som skal utføres etter hverandre, kan roboter programmeres til å utføre oppgaver med stor grad av kompleksitet.
Som et kostnadseffektivt virkemiddel settes roboter gjerne inn for å spare penger for en bedrift, hvis roboten kan gjøre jobben godt nok, men ikke nødvendigvis bedre enn et menneske. I noen tilfeller er robotene derimot mer nøyaktige og å foretrekke. Det fins også arbeidsoppgaver som mennesker ikke ønsker å gjøre fordi de er skitne, farlige eller søvndyssende — men hvor roboter ikke bryr seg – for eksempel i å kartlegge kloakker. Andre eksempler er der menneskelig tilstedeværelse kan være en trussel, for eksempel som bærere av virus under pandemi, eller hvor mennneskelig liv og helse kan stå på spill, som etter atomkatastrofer eller i forbindelse med minerydding.
En viktig egenskap ved roboter er det å kunne gjøre arbeid mer presist, eller å fungere som supplement og forsterkning av menneskelige egenskaper. Det siste ser vi for eksempel i robotassisert kirurgi og i såkalte eksoskjeletter (en slags robot-drakt som fungerer som et ytre mekanisk skjelett).
Når arbeidsoppgaver som industrielle prosesser blir gjort av maskiner, er dette også en forflytning av menneskelige ressurser. Roboter fører derfor til både frigjøring av mennesker som kan gjøre andre ting, eller mer negativt, til oppsigelser og nedskjæringer i antall ansatte.
Menneskelignende roboter
En velkjent androide er Sophia the robot, laget av Hanson Robotics, et amerikansk firma basert i Hong Kong. Sophia er modellert blant annet etter filmstjernen Audrey Hepburn. Den har gjestet talkshows som Jimmy Fallon, vært på forsiden av motebladet Cosmopolitan, og har et noe kontroversielt statsborgerskap i Saudi Arabia.
Roboter som ligner på mennesker er antromorfiserte («menneskelignende»), og kalles gjerne for humanoide roboter. Det finnes en rekke slike menneskelignende roboter på markedet i dag. De fleste har et metallisk ytre lag som lar oss raskt gjenkjenne dem som roboter. Noen har et ytre lag som skal ligne på menneskelig hud. Disse kalles for androider.
Felles for mange av de menneskelignende robotene er at de risikerer å bli tolket i den såkalte «uhyggelige dalen»-teorien (engelsk 'uncanny valley'). Dette er en teori fra den japanske robotforskeren Masahiro Mori som hevder at roboter som ikke ligner på mennesker enkelt blir akseptert, men så fort de begynner å bli for like oss mennesker oppfattes de som uhyggelige. På samme måte som med zombier føler vi at «noe er feil», og Aksepten deres daler dermed ned til et bunnpunkt.
Per dags dato utgjør humanoide roboter kun en liten andel av alle robotene som selges, spesielt fordi de er såpass avanserte og dyre å produsere, samtidig som de fleste funksjonene er på et noe mer eksperimentelt stadium.
Roboter i forskjellige sektorer
Det finnes mange typer roboter. EU har definert fire områder for robotikk som spesielt viktige: industri, helsevesen, landbruk og service. I tillegg brukes roboter innen sektorer som utdanning, forskning, krig- og fredsarbeid.
Industrielle roboter
Industriroboter i Orklas produksjonshall i Fredrikstad.
Roboter til bruk i industri er laget for å utføre produksjonsarbeid, som industrielle robotarmer og robotkraner som jobber på fabrikker. Slike industriroboter tar over stadig mer av rutinearbeid som sveising, montering, prosessovervåking og kvalitetskontroll, for eksempel innen elektronikk og forbruksvareproduksjon. Rundt 2,7 millioner industrielle roboter var installert i verden i 2020.
Bilindustrien er eksempel på en sektor hvor det er mange repetitive oppgaver som lett kan automatiseres. Her har industriroboter vært i bruk i lang tid, og kan ses som en forlengelse av automatiseringstiltak som startet allerede med Henry Fords samlebånd i 1920-årene.
Landene som har høyest «robot-tetthet», altså størst andel robotarbeidere sett opp mot folketallet, er Singapore, hvor det er én robot for hver tiende industriarbeidere, samt Sør-Korea og Japan.
Roboter i helsesektoren
Robot-assistert kirurgi er en type kikkhullskirurgi hvor kirurgen kontrollerer de kirurgiske instrumentene fra en konsoll. Instrumentene har flere bevegelsesmuligheter ved robot-assistert kirurgi enn ved vanlig kikkhullskirurgi.
Helse er et omfattende felt med mange roboter, fra service-roboter som automatisk kjører rundt i sykehuskorridorer til roboter som ligner på mennesker og dyr som skal roe ned eller kommunisere med pasienter. Innen demensomsorg er det for eksempel brukt roboter formet som seler. Mer humanoide roboter er testet ut på sykehjem for å aktivisere beboere gjennom trim. Barn er også en brukergruppe for helseroboter, for eksempel kommunikasjonsroboter som hjelper barn med autisme til å trene på sosiale situasjoner, eller fysiske fjernopererte «tilstedeværere» på skolen for langtidssyke barn.
Et annet eksempel er robotassistert kirurgi. Dette er en type kikkhullskirurgi hvor kirurgen kontrollerer de kirurgiske instrumentene fra en konsoll. Instrumentene har flere bevegelsesmuligheter ved robotassistert kirurgi enn ved vanlig kikkhullskirurgi.
Serviceroboter
Mange serviceroboter arbeider med å rengjøre lokaler, som denne selvgående vaskeroboten ved NTNU. De påsatte øynene er en måte å «antropomorfisere» eller menneskeliggjøre roboter på, samt det å gi de navn.
De fleste av verdens roboter er ikke menneskelignende androider, men serviceroboter som tar over manuelt arbeid tidligere gjort av mennesker. Den mest solgte robottypen til private husholdninger er støvsugerroboter. Disse robotene kjører rundt og tar inn støv, noen vasker også, og de mer avanserte lager komplekse virtuelle kart over rommene som de jobber i. Større vaskeroboter er også å finne, for eksempel på universitetscampuser. På sykehus brukes det i Norge i dag en del Automated Guided Vehicles (AGVer) som kjører rundt med varer og søppel. Andre typer serviceroboter er gressklipperroboter, som har blitt populært i Norge de siste par årene.
Roboter er også i økende grad brukt til overvåkning, for eksempel robothunden «Spot». I Norge er den for eksempel brukt til å gå rundt på byggeplasser for å avdekke feil. Disse type robotene er også i noe grad brukt i militære sammenhenger.
Droner og roboter til militær bruk er i dag en viktig drivkraft innen utvikling av ny robotteknologi.
Roboter i landbruket
Den norske, selvkjørende landbruksroboten «Thorvald», utviklet av NMBU og Saga Robotics.
Verdens matproduksjon har hatt stor nytte av automatisering, fra plog og traktor til melkemaskiner hvor kyr vandrer inn av seg selv og blir melket. I Norge kommer over 60 prosent av melka fra melkeroboter.
Andre oppgaver som roboter testes og brukes på er plukking av bær og grønnsaker, men dette er kompliserte oppgaver som krever høy presisjon. Roboter i landbruket inngår i det som kalles SMART farming. Eksempler på bruksområder er flyvende droner som kan overvåke og sprøyte avlinger eller lokalisere rovdyr. Det finnes også digitale gjerder for geiter, sauer og kyr, og roboter som høster inn avlinger.
Etiske spørsmål
Roboter skaper en rekke etiske spørsmål om hvordan vi mennesker tar i bruk teknologi i samfunnet. Hvem har for eksempel ansvaret hvis en drone dreper et menneske? Er det en forskjell om dronen var fjernstyrt eller om den handlet «på egenhånd» ved hjelp av kunstig intelligens?
Et annet spørsmål, som spesielt roboter i fiksjonen stiller, er hvorvidt en robot kan «føle» omsorg eller kjærlighet til brukerne sine, eller om en slik «portrettert følelse» vil skape forvirring og gi et falskt bilde på hva roboten er. Denne problematikken har blant annet kommet opp i forbindelse med demensomsorg med seler, hvor pasienten ofte ikke forstår at selen hen koser med er en robot.
Slike problemstillinger kan knyttes til den større filosofiske diskusjonen rundt kunstig intelligens.
Historikk
Der Maschinenmensch ('maskinmennesket') i Friz Langs film Metropolis fra 1927.
Kunstig lagde menneskelignende skapninger med autonomi har lenge vært en del av fiksjonsuniversene i menneskets kulturhistorie, fra den greske og romerske gud for teknologi og metall Hefaistos/Vulkan som i følge mytene lagde bevegelige statuer og bord, den jødiske myten om golemet (en leireskapning med farlige krefter), det finske Kalevala-eposet som skriver om en kvinne laget av gull, og Mary Shelley’s Frankenstein-historie fra 1818. Vi finner også flere tidlige eksempler på «levende maskiner» som leketøy og rariteter. På syttenhundretallet ble det for eksempel lagd en mekanisk and som kunne spise og late som den fordøyde mat, og en mekanisk tyrker som tilsynelatende spilte sjakk.
Selve ordet robot ble lansert av den tsjekkiske kunstneren Josef Čapek og popularisert i broren Karel Čapeks teaterstykke R.U.R. fra 1920. På tsjekkisk het stykket Rossumovi Univerzální Roboti (engelsk Rossum's Universal Robots). Teaterstykket handler om en fabrikk som lager kunstige, organiske menneskekopier kalt «roboti», som gjør opprør og utrydder menneskeheten. Roboter ble på samme tid også en del av filmens verden, som i tyske Metropolis fra 1927 hvor en av karakterene blir omskapt til en «menneskemaskin».
Fra science fiction til virkelighet
Maleroboten fra Trallfa på Bryne var verdens første serieproduserte industrirobot.
Datamaskinens inntog etter andre verdenskrig skapte et stort engasjement for teknologi, og spesielt science fiction-litteraturen utforsket temaet grundig. Den mest kjente robotforfatteren er Isaac Asimov som i 1950 skrev novellesamlingen I, Robot, som introduserer de nå velkjente «Asimovs tre robotlover»:
- En robot kan ikke skade et menneske eller la et menneske komme til skade.
- En robot må adlyde ordre gitt av mennesker, bortsett fra når slike ordre er i konflikt med den første loven.
- En robot må beskytte sin egen eksistens så lenge det ikke er i konflikt med den første eller andre loven.
I 1954 ble den første programerbare digitale roboten laget av amerikanske George Devol for industribruk. Denne ble brukt av Ford-fabrikken til å løfte varmt metall. Spesielt bilindustrien var tidlig ute med bruk av industriroboter, men teknologien kom også i utstrakt bruk i andre sektorer i løpet av 1960- og 1970-årene.
Den norske bedriften Trallfa var en av de første i verden som serieproduserte industriroboter. I 1964 utviklet de en robot som kunne spraylakkere trillebårer for å skåne fabrikkarbeiderne fra kemikaliene som ble brukt. På et tidspunkt hadde Trallfa halve verdensmarkedet for spraylakkeringsroboter.
Etter «kunstig intelligens-vintrene»
På 1980-tallet introduserte Hollywood roboter kunstig intelligens i offentlighetens bevissthet gjennom store filmer som Terminator (1984) og Short Circuit (1986).
Under de såkalte «kunstig intelligens-vintrene» fra 1974 til 1993 (se kunstig intelligens) gikk utviklingen av robotikk ganske sakte, men etter årtusenskiftet har bedre sensorteknologi, høy investieringsgrad, og mer presis og billig teknologi igjen skutt fart i utviklingen.
På samme tid har Hollywoods portrettering av roboter advart mot farer roboter muligens kan føre med seg, i filmer som Blade Runner (1982), Terminator (1984), The Matrix (1999), A.I. Artificial Intelligence (2001) og Ex Machina (2014). Roboter som snur seg mot sine herrer er en av tematikkene som har blitt mye utforsket, i tillegg til det å forstå egen eksistens som noe skapt av andre. Det er ikke kun som en nemesis til mennesker at roboter blir framstilt i fiksjon, men også som medhjelpere, som i Short Circuit (1986) og WALL-E (2008).
I Japan har roboter lenge vært en del av tegneserier og tegnefilmer (manga og anime), og framstilles ofte som et kollektivt håp for menneske-teknologi samarbeid. I tillegg til roboten som fiende eller venn, er roboten som kjæreste (romantisk og/eller seksuell partner) et tema som ofte tas opp i filmer og serier, som i Her (2013), Westworld (1974/2016) og Battlestar Galactica (1978/2004). Roboter som omsorgspersoner (eller verktøy) er også en tematikk som blir diskutert, som for eksempel i Robot and Frank (2012) og boken Klara og solen (2021).
Selv om virkelighetens roboter trekker noe inspirasjon fra fiksjonen, er det stor forskjell på hvordan roboter framstilles på film, og hvordan de fortsatt er på tidlig utviklingsstadium i mange sektorer.