rom – arkitektur – Store norske leksikon (original) (raw)
Rom er et tredimensjonalt geometrisk begrep som er grunnleggende i arkitekturen, da de fleste av menneskenes handlinger innebærer et rommessig aspekt som er nær knyttet til menneskenes eksistens. Ordet opptrer i en rekke sammenhenger
Faktaboks
av norrønt: rúm
- som innerom: boligrom, arbeidsrom, kjellerrom, kirkerom, med mer
- som uterom: byrom, gaterom, plassrom, landskapsrom.
Innenfor eldre norsk byggeskikk er ordet brukt som en betegnelse på en romsone mellom stavpar i stavhus. En låve kan for eksempel være på fem rom og er da bygget av seks stavpar.
Temaet rom har til alle tider vært behandlet av arkitekturteoretikere. Noen eksempler finnes i litteraturlisten. CIAM-medlemmet Thomas Hartland har for eksempel uttalt: Det er én oppfatning som har vært direkte grunnleggende siden CIAMs første dager; det er erkjennelsen av at arkitekturens egentlige oppgave ligger i å definere rom for menneskelig aktivitet og ikke i en lek med stiler.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Chr. Norberg-Schulz: Existence, Space & Architecture, London 1971.
- Chr. Norberg-Schulz: Rommet, «Byggekunst» 1963 ss. 121–23;
- Hallvard Rieber-Mohn: Rommet og sinnet, «Byggekunst» 1971 ss. 202–03;
- Ulf Lyngar: Om romsystem eller arkitektur i ruiner? «Byggekunst» 1981 ss. 182–85;
- Anne Lise Aas: Rom og farger, «Byggekunst» 1981 ss. 188–89;
- Solveig Lønne Christiansen: Eksperimenter i rom, «Byggekunst» 1989 ss. 202–05;
- Liv Arvesen: Come in. Full-scale modelling, 1995 (Vigmostad & Bjørke), anmeldt av Solveig Lønne Christiansen i «Byggekunst» 8/1996 s. 7;
- Elias Cornell: Rummet i arkitekturen – historie och nutid, Stockholm 1996, anmeldt av Tore Brantenberg: Romkunst med helhet som rettesnor, «Byggekunst» 3/1997 ss. 9–10.
- Rom 2): se Jon Bojer Godal, Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus, Oslo 1994 ss. 43 ff. og 165.