særkullsbarn – Store norske leksikon (original) (raw)
Særkullsbarn er barn som en person har med en annen enn sin nåværende partner (ektefelle, samboer eller kjæreste).
Arverettslig har særkullsbarn arverett etter sin far eller mor, men ikke etter sin stemor eller stefar. Den som er gift eller samboer med særkullsbarnas mor eller far, har ved ektefellen eller samboerens død ikke rett til å sitte i uskifte med særkullsbarna, med mindre særkullsbarna gir sitt samtykke til uskifte (arveloven § 15 og § 32 andre ledd).