safavidene – Store norske leksikon (original) (raw)
Safavidene var et iransk herskerdynasti med navn etter stamfaren, sjeik Safi al-Din av Arbadil (død 1334). Hans etterkommer Ismail 1 (død 1524) tok makten i Iran i 1501 og etablerte sjiaretningen av islam som statsreligion i et land som inntil da – i det minste offisielt – hadde vært sunnittisk.
Høydepunktet av sin makt nådde slekten under sjah Abbas 1 den store (1557–1629). Selv om flere medlemmer av dynastiet ble utropt til nominelle herskere i forskjellige deler av Iran så sent som i 1786, endte dets effektive styre 1722, da den siste safavideherskeren, Hoseyn, ble avsatt.