salong – Store norske leksikon (original) (raw)
Kronprinsessens salong på Skaugum fotografert i 1932. Bildet viser et flott innredet rom, med blant annet stoler og peis. Rommet er vakkert utsmykket.
Salong er et selskapsværelse eller representasjonsrom, gjerne flott utstyrt.
Faktaboks
fransk salon = dagligstue, av italiensk ‘stor sal’
Salongen fikk en spesiell form, innredning og funksjon i Frankrike på 1600- og 1700-tallet. Møblene i salongen var ofte enhetlige og fremsto etter hvert som et sett, eller møblement. Under empiretiden i begynnelsen av 1800-tallet ble en mer intim møbelgruppe med sofa, stoler og salongbord vanlig i borgerlige hjem også i Norge.
Andre betydninger av ordet
Salong brukes også om en behagelig sittegruppe i stuen, og kan også være en betegnelse på stue.
Salong betegner dessuten et felles selskapsrom, et møtested for kunstnere og politikere, oppholdsrom for passasjerer på skip eller gjester i hotell.
Andre betydninger av salong kan være utstillingslokale for kunst, særlig maleri (eksempelvis Salon de Paris). Også den delen av et teaterlokale hvor tilskuerne har sine plasser, kalles salong.
I sammensetninger som frisørsalong og tesalong brukes ordet om rom der man mottar og betjener kunder. I enkelte sammensetninger, som for eksempel salong-kommunist og salong-radikaler, brukes ordet nedsettende om dem som hevder sine meninger i salongen, men ikke følger dem opp i praksis.