samsara – Store norske leksikon (original) (raw)
Samsara er gjenfødelsens verden, den verden som vi lever i, kjennetegnet ved individets uopphørlige fødsel, død og gjenfødsel. Begrepet finnes i religioner med opphav i India.
Faktaboks
sanskrit, ‘strømmen’
I indiske religioner finnes ikke døden som en tilstand, men døden leder enten umiddelbart eller etter et kort mellomrom til ny fødsel. Å unnslippe fra den hvileløse vandringen i samsara ble et av frelsesmålene både i hinduismen, jainismen og buddhismen.
Motsetningen til samsara er moksha, nirvana, kaivalya eller å komme til Shivas, Vishnus eller Krishnas himmel. For noen betyr moksha å bli gjenfødt i en rik familie. Siden gudene og gudinnene ifølge hinduismen er tilstede i verden i templene, dreier her mye av det religiøse livet seg om livet her og nå og å feire gudenes og gudinnenes tilstedeværelse. Det legges mindre vekt på livet etter døden. Religion dreier seg da mye om estetikk og søken etter det lykkebringende, og gudene og tempelritualer som fokuser på dem, er en viktig del av dette.