sardisk – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Språkkoder
sc, srd (SC, SRD)
srd
Satellittbilde av Sardinia.
Sardisk er et romansk språk som snakkes på Sardinia.
Språket inndeles som regel i fire undergrupper:
- Kampidansk (campidanese)
- Sassaresisk (sassarese)
- Galluresisk (gallurese)
- Logudorisk (logudorese)
Logudorisk er den mest arkaiske av disse variantene, og er dermed den romanske dialekten som står klassisk latin nærmest. Galluresisk, som snakkes i nordøst, har blitt påvirket av korsikansk og toskansk. Kampidansk, som snakkes i sør, har flere fellestrekk med dialektene i Sør- og Mellom-Italia. Sassaresisk bærer også preg av å ha hatt kontakt med andre varianter av romanske språk, som korsikansk, toskansk og katalansk.
I logudorisk uttales c etterfulgt av i eller e som en velar [k], som i kentu «hundre» og kimbe «fem». Et annet særtrekk er at substantivene har beholdt flertallsendelsen på -s (cabaddos «hester»). I ordforrådet finnes det også mange eksempler på arkaismer, som for eksempel domo («hus») der italiensk har casa.
Utbredelse
Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mange mennesker som snakker sardisk. Av rundt 1,6 millioner innbyggere på Sardinia regner man med at rundt 80 prosent snakker eller forstår sardisk. Praktisk talt samtlige innbyggere på Sardinia som snakker sardisk er tospråklige, i og med at alle også forstår og kan snakke italiensk.
I den sørvestlige delen av Sardinia snakkes også en dialekt (tabarchino) som ligger nær ligurisk slik denne dialekten tales i området ved Genova i Liguria. Dialekten tales særlig i Carloforte (2007: 87 prosent) og i Calasetta (2007: 68 prosent).