satyrer – Store norske leksikon (original) (raw)

Satyrer er halvguddommelige vesener i gresk mytologi, opprinnelig naturdemoner med både menneskelige og dyriske trekk. De lar seg ofte ikke skjelne fra silenene, og opptrer som disse i Dionysos' følge. De er kåte og lystige, og den dyriske siden av deres natur fremheves på vasemaleriene: de har stygge ansikter med brakkneser og spisse ører, strittende hår, små haler, hesteben eller hover, og fallos.

Faktaboks

Uttale

satˈyrer

Etymologi

av gresk satyroi

I klassisk kunst, for eksempel hos Praxiteles, ble det skapt et idealisert bilde av satyrene, hvor de dyriske trekkene nesten er forsvunnet. Ved Dionysos-festene kledde skuespillerne seg ut som satyrer og dannet koret i de såkalte satyrspillene. I romersk mytologi kaltes de fauner.