schwa – Store norske leksikon (original) (raw)
Schwa er en kort, trykklett, urundet sentral vokal som e i norsk gate slik det ofte uttales i østnorsk. I lydskrift (IPA) blir schwa betegnet ə.
Faktaboks
Schwa er utbredt som redusert vokal i trykklette stavelser i mange språk, for eksempel e i fransk petit 'liten', og e i tysk bitte 'vær så snill'. I engelsk er schwa den vanligste vokallyden, spesielt i trykklette stavelser, og kan blant annet representere e som i given, i som i pencil, a som i about og o som i memory. Noen språk har også schwa i trykksterke stavelser, for eksempel albansk og rumensk.
Det indoeuropeiske grunnspråket hadde visstnok en schwa. Etter nyere teorier var denne oppstått av forskjellige konsonanter, og man taler derfor også om konsonantiske schwa'er eller laryngaler.
Navnet «schwa» kommer fra hebraisk shva via tysk. I hebraisk grammatikk er schwa skrifttegn for en overkort vokal eller fravær av vokal.