servant – Store norske leksikon (original) (raw)
Servant er en vaskekum av for eksempel porselen, stein (som marmor), plast eller rustfritt stål, eller et møbel til å sette vaskefat og toalettsaker på. Servanter har med overløp og stengbart avløp, og er vanligvis utstyrt med blandebatteri. Den er vanligvis montert på vegg, men også på fotstykke eller søyle som skjuler røropplegget, det kalles søyleservant.
Faktaboks
Uttale
servˈant
av fransk ‘tjenestepike’
Tidligere ble ordet servant oftest brukt om små etasjerer, guéridons eller andre småbord som under måltidet var plassert ved siden av spisebordet. På servant stilte man vinkjølere, vaskevannsfat, brukt servise med mere.
Servant gikk deretter over til å betegne et møbel til å sette vaskefat og toalettsaker på, før det igjen også betegnet selve porselensdelen av møbelet.