shoegaze – Store norske leksikon (original) (raw)
Shoegaze er en rockesjanger som oppsto i England på slutten av 80-tallet. Den kjennetegnes av øredøvende volum, støyende og forvrengte gitarer, mye romklang og hviskende, melodiøs vokal som nesten begraves i all gitarstøyen. Navnet ble shoegaze fordi bandmedlemmene ofte kikket ned på skotuppene sine mens de spilte.
Faktaboks
av engelsk ‘sko-titting’
Sjangerens første etablerte band var My Bloody Valentine, som debuterte med et minialbum i 1985. De påvirket shoegaze-artister som Ride, Slowdive, Swervedriver og Chapterhouse. Av disse fikk bare Ride kommersiell suksess med sin shoegazemusikk. Rundt 1995 var de fleste shoegaze-bandene oppløst, men sjangeren gjenoppsto på 2000-tallet. Norges fremste shoegazeband er Serena Maneesh og 120 Days.