shona – folkegruppe – Store norske leksikon (original) (raw)
Shonastatue utstilt i Kansas City i USA i 2008. Shonastatuer regnes som en av de fremste nye kunstretningene fra Afrika på 1900-tallet.
Shona er et bantuspråklig folk i de østlige deler av Zimbabwe, hvor de utgjør omtrent 2/3 av befolkningen, og de tilstøtende deler av Mosambik. De teller i alt anslagsvis 9,5 millioner (2006).
Grupper
Shona omfatter flere undergrupper med ulike tradisjoner, kulturtrekk og dialekter: zezuru i de sentrale delene av Zimbabwe, karanga i sør, korekore i nord, manyika og ndau i øst, rozwi i sørøst, og tavara i det nordøstlige Zimbabwe og en stor del av Tete-provinsen i Mosambik.
Næringsveier
Shonaene er overveiende bønder, men den jordmangelen som ble skapt ved de rhodesiske jordlovene, førte til at mange måtte livnære seg som kort- eller langtidspendlere i industri og jordbruk.
Kunst
Siden 1950-tallet er shonafolket blitt kjent gjennom arbeidene til en rekke fremragende billedhuggere. I motsetning til det som er vanlig hos de fleste andre afrikanske folk, er shona-skulpturen ikke direkte knyttet til gamle ritualer eller andre tradisjoner, og den regnes som en av de viktigste nye afrikanske kunstformene.
Historie
Shona-folket har holdt til i sitt nåværende område siden midten av første årtusen evt. Fra omkring år 1000 la handel med gull og elfenben grunnlag for omfattende statsdannelser; mest kjent er Munhu Mutapa-dynastiet, som hadde sitt hovedsete i byen Zimbabwe. Ruinbyen Zimbabwe er blitt Zimbabwes nasjonale symbol og har gitt landet sitt navn.