siktelse – Store norske leksikon (original) (raw)
Siktelse er en formell anklage om straffbart forhold, fremsatt av påtalemyndigheten mot en mistenkt person.
En siktelse utferdiges under en etterforskning og forutsetter at påtalemyndigheten mener det er skjellig grunn til mistanke om at et lovbrudd er begått. Det betyr at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for straffeskyld. En siktelse opphører enten ved at saken henlegges, eller ved utferdigelse av tiltalebeslutning etter at etterforskningen er avsluttet og påtalemyndigheten er overbevist om at den siktede er straffeskyldig og at de mener de kan føre fullgode bevis for dette.
Dersom politiet bruker tvangsmidler mot en person, vil vedkommende også få formell status som siktet.