silvev – Store norske leksikon (original) (raw)
Silvev er den delen av ledningsvevet som har til hovedoppgave å transportere løste organiske stoffer laget i fotosyntesen, i første rekke sukker, ledes fra bladene gjennom silvevet til voksende organer og lagringsorganer. Silvevet deltar også i intern transport av signalstoffer (hormoner), fotosynteseprodukter og mineralnæring til de delene av planten hvor behovet er størst.
Faktaboks
av gresk phloos - bark
Ledningsbanene i silvevet utgjøres av følgeceller og silrør (se tegning). Et silrør består av en lang rekke levende enkeltceller, silrørelementer, som hver har en lengde på 0,1–0,5 millimeter. Skilleveggene (silplater) mellom silrørselementene er gjennomhullet som en sil. Silrørelementene mister tonoplasten, cellekjernen, og andre celleorganeller under utviklingen, men inneholder floemprotein som deltar i tetting av lekkasjer fra silrør. Følgecellene som ligger ved siden av silrørene har derimot tett cytoplasma med cellekjerne, cytoskjelett, celleorganeller blant annet mange mitokondrier. Følgecellene har en viktig funksjon i innlasting og utlasting av stoffer inn og ut av silrørene.
Transporten av organiske stoffer, først og fremst sukrose (rørsukker) fra bladenes fotosyntese, går fra celle til celle og passerer da silplatene. Ved vekstperiodens avslutning tilstoppes silplatene hos de fleste planter av et polysakkarid, kallose. Hvis dette ikke løses opp igjen neste år, må nye silrør dannes før sukkertransporten kan komme i gang. Dette ser ut til å være det normale. Nakenfrøete planter og bregner har i stedet for silrør meget lange silceller av en mer primitiv bygning med lite differensierte silfelter som finnes over det meste av cellens lengdevegger. Istedet for følgeceller har silcellene albuminøse celler.
I silvevet finnes ofte parenkymceller og en del fibrer eller styrkevevceller (sklerenkym) som utgjør det man kaller bast. Parenkymcellene kan danne floemstraåler eller margstråler som deltar i horisontal transport av stoffer.
Silvev laget i apikale meristemer kalles primært silvev, hvorav det som dannes først kalles protofloem og det etterpå metafloem. Silvev laget fra et vaskulært kambium hos tofrøbladete planter, samt busker og trær med sekundær tykkelsesvekst, kalles sekundært silvev. Sekundært silvev danner en levende innerbark på innsiden av det vi vanligvis kaller barken på et tre (periderm).