sinuskurven – Store norske leksikon (original) (raw)
Sinuskurven er kurven av funksjonen \(f(x) = \sin x\). Sinuskurven har form av en jevnt buet, ubegrenset bølgelinje og representerer en kontiunerlig oscillasjon. Den opptrer i både ren og anvendt matematikk og også i fysikk, ingeniørfag, signalbehandling, og mange andre fag. Den kan sees på som \(y\)-koordinaten til et punkt på enhetssirkelen med vinkel \(x\), se figur.
Faktaboks
Sinuskurven er knytta til en harmonisk svigning som kan skrives som:\[f(t)=A\sin(\omega t+\phi) \] hvor:
- \( A\) er amplituden.
- \(\omega\) er den angulære hastigheten. Denne er relatert til frekvensen, \(f\), gjennom \(\omega=2\pi f\)
- \(\phi\) er fasen.