skam – Store norske leksikon (original) (raw)
Skam er en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Men skam kan også knyttes til hvilke handlinger man begår og hjelpe individer til å ikke gjøre ting som skader fellesskapet.
Skam knyttet til hva eller hvem man er, er nær knyttet til selvfølelsen, og får en til å føle seg liten, med ønske om å skjule seg («synke i jorden»). Skam gjør det vanskelig å opptre konstruktivt, men kan disponere for aggresjon rettet mot en selv eller tilfeldige andre. Skam i denne formen er kjent i alle kulturer, og brukes iblant som et (nokså uheldig) virkemiddel i oppdragelsen.
Skam knyttet til handlinger kan derimot ha en positiv effekt. Dette er et sosialt fenomen eller virkemiddel utviklet av menneskeheten gjennom tusener av generasjoner og fungerer som et kompass som hjelper enkeltindividet å styre unna — også i fremtid — handlinger som er til skade for fellesskapet.
Skam bør derfor ikke forveksles med skyldfølelse: Skyld er kun knyttet til handlinger og opptrer når man har gjort noe galt eller dumt, mens skam kan være knyttet til enten det man gjør (hvis man vet at man gjør eller har gjort noe som skadelig for fellesskapet) eller den man er (når man for eksempel føler seg dum eller moralsk uakseptabel).
Moderne nyord av typen «flyskam» eller «kjøttskam» må derfor forstås i denne konteksten: Opplevelsen av at det å fly eller å spise kjøtt er moralsk forkastelig — eller skammelig — fordi det anses som skadelig for fellesskapet.