skyhøyde – Store norske leksikon (original) (raw)
Eksempel på en sky med skybase i 1000 meters høyde og skytopp i 2000 meters høyde.
Skyhøyde eller skybase er avstanden fra bakken og opp til undersiden av en sky.
Målemetode
Den manuelle måten å måle skyhøyde på, er ved visuell observasjon. Siden det ikke er noen faste holdepunkter oppe i lufta, blir dette en grov måling.
Skyhøyde kan også måles automatisk.
Bruksområde
Skybase eller skyhøyden er viktig i blant annet flysikringstjenesten, men brukes også i offentlig værvarsling. Et tykt dekke av lave skyer gjør det mer utfordrende å lande et fly da piloten ikke kan se rullebanen før umiddelbart før landing.