slagkrysser – Store norske leksikon (original) (raw)
Slagkrysseren HMS Hood
Slagkrysser var en krysser med tungt artilleri. Den hadde tilsvarende eller noe lettere skyts og svakere pansring, men større fart enn slagskipet. Skipstypen er ikke lenger i bruk.
Faktaboks
Også kjent som
dreadnoughtkrysser
Historie
HMS Renown
Slagkrysseren ble utviklet av den samme komitéen, satt ned av første sjølord og sjef for den britiske marinen, John Fisher, som også utviklet det nyvinnende slagskipet HMS Dreadnought. Den første slagkrysseren var HMS Invincible, som ble tatt i bruk av den britiske marinen fra 1909. Den var den første av en klasse på tre, hadde et deplasement på 20 000 tonn og var utrustet med en hovedbestykning på åtte tolvtommers kanoner.
Slagkryssere ble i tillegg til i den britiske marinen tatt i bruk i den tyske og den japanske marinen, men ikke i den amerikanske marinen. I den tyske marinen skilte slagkrysseren seg opprinnelig ut ved at den hadde tyngre pansring og lettere skyts enn de britiske. Den siste slagkrysseren som ble bygget for den britiske marinen var HMS Hood, som ble tatt i bruk fra 1920, og lenge var verdens største krigsskip.
Etter 1922
Etter Washington-konferansen i 1922 hadde bare Storbritannia og Japan moderne slagkryssere; Storbritannia HMS Tiger (35 710 tonn), de to slagkrysserne i Renown-klassen (30 835 tonn) og HMS Hood (46 680 tonn), og Japan de fire slagkrysserne i Kongo-klassen (32 200 tonn) som var designet i Storbritannia. HMS Tiger ble tatt ut av bruk før andre verdenskrig, og de japanske slagkrysserne gjennomgikk omfattende rekontruksjoner på 1930-tallet og ble reklassifisert som slagskip.
De tre gjenværende britiske slagkrysserne ble brukt under andre verdenskrig, HMS Hood og HMS Repulse (av Renown-klassen) ble senket i 1941, mens HMS Renown overlevde krigen og var den siste slagkrysseren brukt av den britiske marinen.