slagverk – Store norske leksikon (original) (raw)

Slagverk er musikkinstrumenter som man enten slår for å produsere lyd, eller som blir satt i gang med friksjon. Eksempler er trommer, cymbaler, triangler, tamburiner og kastanjetter. Marimba, xylofon og klokkespill er eksempler på melodisk slagverk.

Lyden fra slagverk kommer enten fra instrumentet selv (idiofoner) eller fra en vibrerende membran (membranofoner). Trommer er et eksempel på membranofoner, mens klokker og marimba er idiofoner.

Musikere som spiller slagverk får ofte veldig mange roller i et band, ensemble eller orkester. I tillegg til å slå på ulike trommer kan de riste en tamburin, spille akkorder på en vibrafon, bruke en bue fra et strykeinstrument på en cymbal eller blåse i en fløyte. De kan også stå for ulike typer lydeffekter eller bruke lydkilder som ikke er musikkinstrumenter. I en utvidet forstand kan slagverk også betegne alle instrumenter som blir spilt på av en slagverker.

I moderne kunstmusikk for slagverk har det i stor grad blitt vanlig at en slagverker også gjør performancemusikk som en del av sitt repertoar. Eksempler på dette er musikk av Vinko Globokar eller John Cage.