slutning – Store norske leksikon (original) (raw)
Slutning er å utlede en setning eller konklusjon med støtte fra en eller flere andre setninger eller premisser. Det er selve forbindelsen eller utledningen fra premiss til konklusjon, som vi gjerne kaller for en slutning, og vi bruker premissene til å slutte oss frem til ny erkjennelse og kunnskap. Setningen eller konklusjonen som utledes på denne måten kalles også ofte for en slutning, men det gjør vi kun fordi den står i relasjon til noen premisser.
Slutningsformer
Det finnes flere ulike slutningsformer, og vi gjør gjerne et generelt skille mellom induktive slutninger og deduktive slutninger.
Deduktive slutnigner skiller seg ut ved at premissene i en deduktiv slutning binder konklusjonen med logisk eller deduktiv nødvendighet. Det betyr at premissenes sannhet av nødvendighet binder konklusjonens sannhet. I de induktive slutningene er dette ikke tilfelle, selv om det gjerne hevdes at slutningene også her kan støtte eller evidens opp om konklusjonen.