smøreolje – Store norske leksikon (original) (raw)
Smøreolje, flytende smøremiddel for bevegelige deler i maskiner og motorer med mer. Oljen reduserer friksjon og slitasje, hindrer vanninntrengning og kan bidra til kjøling og redusert korrosjon (rust). Smøreolje er stabil overfor dekomponering og oksidasjon.
Hvis oljen brukes ved høye temperaturer, må den også ha høyt fordampningspunkt og antennelsespunkt.
Sammensetning
Hovedkomponenten er mineralolje (petroleum) eller syntetisk olje. Tilsetningsstoffer (additiver) blandes inn for å oppnå visse ønskede egenskaper: rensende eller detergent tilsetning motvirker dannelse av koks- og lakkbelegg, særlig ved høye temperaturer. Spredende eller dispergent tilsetning tilsettes særlig motoroljer for å holde sot og andre forbrenningsprodukter finfordelt, og for å motvirke dannelse av slam og avleiringer.
Klassifikasjon
De viktigste karakteristika for smøreoljer er viskositet og viskositetsindeks. For bruk i biler benyttes særlig den såkalte SAE-klassifikasjon, hvor de tynneste oljene har lavest tall. For hver klasse skal viskositeten ligge innenfor bestemte verdier ved fastsatte temperaturer.
Syntetisk smøreolje
Syntetisk smøreolje er smøreolje hvor basisoljen er fremstilt fra andre råstoffer enn mineralolje, for eksempel fra estere, polyglykoler eller silikoner. Også syntetiske oljer basert på nedbrytbare vegetabilske oljer forekommer. En rekke syntetiske smøreoljer er utviklet for spesielle anvendelser hvor mineraloljer ikke er tilfredsstillende. Dette kan være ved særlig høye eller lave temperaturer, ved høyt vakuum, spesielle atmosfærer, i forbindelse med brannhemmende hydraulikkvæsker, og lignende.