sognegang – Store norske leksikon (original) (raw)
Sognegang var en skikk ved de gamle latinskoler som bestod i at rektor utstyrte bestemte elever med anbefalingsbrev (sognebrev) og gav dem tillatelse til å besøke visse distrikter for å tigge om hjelp til klær og underhold. Sognegang var først og fremst et middel til å støtte skolens økonomi, men kan også sees som en form for skoleferie. Skikken holdt seg til ca. 1700.