sogneprest – Store norske leksikon (original) (raw)
Sogneprest er i Den norske kirke en prest med ett eller flere sogn som tjenestested (særskilt arbeidsområde) og prostiet som tjenestedistrikt. Tidligere var sognepresten embetsmann utnevnt av Kongen i statsråd, fra 1989 ansatt av bispedømmerådet etter uttalelse fra menighetsråd(ene), prost og innstillingsråd.
Sognepresten har ansvar for offentlige gudstjenester og kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon og ektevigsel, og skal også være sjelesørger. Dessuten er han/hun ansvarlig for føring av kirkebøker og skal på grunnlag av disse utstede attester (dåps-, konfirmasjons-, vigsels-, dødsattester med mer).
Sognepresten er medlem av menighetsrådet. Biskopen kan bestemme at en annen prest enn sognepresten skal være medlem av menighetsrådet.