spenne – Store norske leksikon (original) (raw)
Skospenner i sølv og messing. Utført av gullsmeden Peter Michael Blytt, Bergen 1795.
Beltespenne i oksidert sølv. Utført av Marius Hammer, Bergen ca. 1900.
En spenne er en anordning til å feste og stramme med. De finnes i mange former, materialer og til ulike bruksområder. Et tradisjonelt spenne er utformet som en ramme med nål der man fører en rem med hull inni for både å feste og stramme. Utførelsen har i mange århundrer nærmest vært uendret med tanke på funksjonalitet og design.
Faktaboks
latin fibula
Bruk
På 1600- og 1700-tallet ble skospenner vanlig hos overklassen. Disse var vanligvis i støpt metall og buet med en spiss nål til for å stramme remmen. Beltespenne brukes til for å stramme buksen rundt livet. Slike finnes i mange utførelser, nesten alltid i støpt metall.
En moderne hårspenne følger et annet prinsipp. De fungerer som klips, der anordningen låses i sin posisjon. Slike brukes mer som festeanordning, heller enn til å stramme med.
Spennbånd er en annen anordning. Det består av en rem og en låsemekanisme i metall. Kraftigere spennebånd har gjerne en jekkemekanisme som er til for å kunne stramme tyngre last.
Arkeologisk spenne
Spenne er også en vanlig arkeologisk betegnelse på kunstferdig utformede bøylenåler. De sterkt varierende formene av spenner i bronsealderen, men særlig i jernalderen, er viktige for kronologiske bestemmelser av forhistoriske funn.