spillefilm – Store norske leksikon (original) (raw)

Spillefilm er en fiksjonsfilm med en spilletid på over én time. Som regel varer en spillefilm omtrent 90 minutter eller mer, men definisjonen på hvor lang en spillefilm må være har variert.

Faktaboks

Også kjent som

langfilm, fiksjonsfilm.

Begrepet spillefilm (feature film på engelsk) ble opprinnelig brukt for å skille den lengre hovedfilmen fra kortere filmer som gjerne ble vist i forkant på kino, slik som den norske filmavisen, animerte tegnefilmer eller korte dokumentarer. På norsk har det også vært vanlig å bruke begrepet «helaftens spillefilm» for å understreke at det er snakk om langfilm og ikke kortfilm.

I nyere tid har det blitt mer vanlig at spillefilmer kommer opp i både to og tre timers spilletid, som for eksempel kjempesuksessen Titanic (James Cameron, 1997), filmatiseringene av The Lord of the Rings (Peter Jackson, 2001–2003) og flere av Marvels superheltfilmer.

Spillefilmer er til forskjell fra de fleste dokumentarfilmer basert på et manuskript bestående av handling, rollefigurer og dialog, der rollefigurene – eller karakterene – gestaltes av skuespillere i samarbeid med en regissør. Slik film kalles fortellende film, eller narrativ film, og er spesielt sterkt knyttet til filmproduksjon i Hollywood i USA og inndelingen av film i ulike sjangre.

Australske The Story of the Kelly Gang (Charles Tait, 1906) regnes som den første, fortellende spillefilmen med sine drøye 60 minutter.