spole – elektromagnetisme – Store norske leksikon (original) (raw)

Spole er innen elektromagnetisme en komponent som består av viklinger av en elektrisk leder og som er laget for å gi et magnetfelt. Den inngår som en viktig komponent i en elektromagnet.

Faktaboks

Også kjent som

magnetspole

En spole består av flere viklinger av isolert ledningstråd, som ofte er viklet på en sylindrisk form av isolerende materiale. Hensikten med å vikle ledningen til en spole er å konsentrere det magnetfeltet som dannes rundt en strømførende ledning. Dess flere antall viklinger spolen har, jo mer konsentrert blir det magnetiske feltet. For å forsterke det magnetiske feltet blir spolen ofte utstyrt med en kjerne av bløtt jern som har en høy permeabilitet.

En spole brukes til mange formål, som for eksempel i elektriske maskiner, transformatorer, reléer med mer. Den blir også brukt som selvinduktans-spole i elektriske filtre og elektriske svingekretser. Innen elektronikk er spolen en viktig komponent i for eksempel trådløs kommunikasjon og høyttalere.