språklyd – Store norske leksikon (original) (raw)
Språklyd er den minste lydenheten som en språklig ytring kan deles i, for eksempel de tre enhetene som betegnes med bokstavene d, e, l i ordet del. Den delen av språkvitenskapen som er viet studiet av språklydene, kalles fonetikk. Læren om språklydenes funksjon i språket kalles fonologi.
Språklyder frembringes av taleorganene. Vanligvis lages språklydene ved utgående luftstrøm. Luftstrømmen fra lungene passerer stemmerissen (glottis), der glottale lyder som h og stemmerisselukke (for eksempel dansk «stød») blir dannet, og modifiseres så i munn- og nesehule på forskjellig vis.
Med senket ganeseil (åpen nesekanal) dannes nasale og nasalerte lyder, og ved hevet (lukket nesekanal) de rene oraler (munnlyder). Fra svelg til lepper finnes følgende artikulasjonssteder:
- faryngal (svelg)
- uvular (drøvelen)
- velar (bløte gane)
- palatal (harde gane)
- alveolar (gommene)
- dental (ved tennene)
- labiodental (underleppe mot øvre fortenner)
- bilabial (leppe mot leppe)
Med helt sperret munnkanal dannes plosiver (klusiler, lukkelyder), f.eks. p, b, t, d, k, g; med innsnevret munnkanal dannes frikativer (spiranter, gnisselyder), f.eks. _ach_-lyd i tysk, _kj_-lyd, sj, s, þ, ð, f, v osv.; med helt åpen munnkanal vokalene.
Etter artikulasjonens energi skjelnes mellom fortes (sterke) og lenes (svake lyder). Lyder som uttales med stemmebåndsvibrasjon (i glottis) kalles stemte, uten stemmebåndsvibrasjon kalles de ustemte. Plosiver som blir fulgt av et pust, blir kalt aspirerte (f.eks. norsk på, ta, kam). Labialisert kaller man lyd med utpreget lepperunding; palatalisert (muljert) når f.eks. n i trøndersk mann (manj) blir dannet i «_j_-leiet»; velarisert når baktungen heves i retning av den bløte gane. De fleste lyder har en viss variasjonsbredde både med hensyn til artikulasjon og akustisk effekt.
Språklyder som har betydningsskillende funksjon i språket, kalles fonemer, for eksempel t og s i _t_i og _s_i. Språklyder som kan uttales litt forskjellig uten at de derved skiller mellom ord med forskjellig betydning, er varianter av ett fonem (allofoner, f.eks. «skarre-r» og alveolar r i norsk).