sprinkleranlegg – Store norske leksikon (original) (raw)

Konvensjonelt sprinklerhode.

Veggmontert sprinklerhode i vanntåkeanlegg.

Sprinkleranlegg er et automatisk stasjonært slokkeanlegg med den hensikt å slokke eller kontrollere en brann. Det består av blant annet sprinklersentral, røropplegg og sprinklerhoder med vann som slokkemiddel.

Faktaboks

Etymologi

av engelsk sprinkle, ‘dusje’

Sprinkleranlegg bygges etter offentlige eller private normer og medfører ofte reduksjon av forsikringspremien.

Typer

Sprinkleranlegg er en type overrislingsanlegg. Det finnes en rekke forskjellige varianter. Valg av type avhenger av type brannrisiko, forventet hastighet på brannutvikingen, valgt maksimalt areal som skal kunne brenne, om anlegget er utendørs eller innendørs, og graden av fare for vannskader.

Eksempler på ulike typer sprinkleranlegg:

Oppbygging

Vannet fra et sprinkleranlegg spres via spesielle dyser som kalles sprinklerhoder. Hodene kan monteres på ulike måter, og kan ha forskjellige spredemønster.

De vanligste sprinkleranleggene utløses direkte av varmefølere i sprinklerhodene, oftest ved 70 °C. Sprinkleranlegg kan også utløses manuelt ved å åpne sprinklerventilen, eller indirekte ved hjelp av elektronikk («preaction-anlegg»), eller manuelt ved at en ventil åpnes.

Vannbehov og utløsingsmåte bestemmes etter en vurdering av brannrisikoen. Vannbehovet eller vanntettheten, er antall liter slokkevann som tilføres brannsonen per kvadratmeter og minutt, og inngår som en parameter i beregningsgrunnlaget for sprinkleranlegg. Enheten er vanligvis mm/min.

Arealet det enkelte sprinklerhodet i et sprinkleranlegg skal forsyne med slokkevann, inngår som en parameter i sprinkleranleggets konstruksjon og beregningsgrunnlag. Et vanlig sprinklerhode dekker cirka 3×3 meter gulvflate.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer