stålkonstruksjon – Store norske leksikon (original) (raw)

Stålkonstruksjon, konstruksjon som bygges opp av stålprofiler og stålplater og bindes sammen ved sveising eller med nagler, bolter eller skruer.

Det brukes mest varmvalsede stålprofiler og det benyttes både bjelkeprofiler (U-, H- eller I-profil), stangprofiler (rundstål, flattstål, L-, T- eller Z-profiler) og hulprofiler (runde eller firkantete rør). Stålkvaliteten har vanligvis en strekkfasthet mellom 330–520 MPa. Det finnes en Norsk Standard, som inngår i serien av Eurokode 3 (en felles europeisk standard) for beregning, dimensjonering og utføring av stålkonstruksjoner.

Stålkonstruksjoner brukes som bæresystem for bygninger, broer, tak, master, kraner o.l. og konkurrerer ellers på mange områder med konstruksjoner av armert betong og limtre.

Stålkonstruksjoner brukes også i stor grad i plattformer og lignende i forbindelse med utvinning av petroleum.