ståltråd – Store norske leksikon (original) (raw)

Ståltråd, tråd av stål. Ståltråd fremstilles av et valset stålemne med 3–6 mm diameter ved trekning i kald tilstand gjennom et hull i et trekkjern. Ved kaldtrekkingen blir ståltråden stiv og får stor styrke. Ved oppvarming (utgløding) vil den bli mykere og miste noe av styrken. Styrken er også avhengig av ståltrådens karboninnhold.

Faktaboks

Også kjent som

jerntråd

Stiv ståltråd brukes blant annet til tau, sykkeleiker og pianostrenger. Utglødet tråd er bøyelig, og brukes blant annet som gjerdetråd, bindetråd og til trådduk. Tidligere var utglødet tråd mye brukt som hesjetråd.

Ståltråd overtrekkes ofte med et lag sink (gjerde- og tautråd), tinn (flasketråd) eller kobber (møbelfjærtråd).

Ståltråd fremstilles med rundt, trekantet eller firkantet tverrsnitt.